Jærens viktigste våtmarker

23 innsjøer, myrer og gruntvannsområder på Jæren har Ramsar-status. Områdene går under benevnelsen Jæren våtmarkssystem.

Her kan du lese mer om hvert enkelt område og hvilke arter som tilhører områdene på denne siden.

Her kan du se film om Jæren våtmarkssystem

Hvem lever i og av våtmarkene?

Våtmarkene er hjem for mange sjeldne arter som er avhengige av de spesielle betingelsene som skapes der land og vann møtes. 

Våtmarkene er viktige hekke- og rasteplasser for trekkfugler. Mange fugler overvintrer i våtmark eller holder til der mens de skifter fjær. Våtmarkene på Jæren er blant de aller viktigste områder for fugl i Norge. Dette gjelder spesielt som raste- og overvintringsområde, ikke minst for svaner, gjess og andefugl. Antall vadere og sjøfugl er jevnlig over 20.000 individer. Jæren våtmarkssystem står på listen over internasjonalt viktige våtmarksområder under Ramsar-konvensjonen. Både nasjonalt og internasjonalt trua arter holder til i området, for eksempel sørlig myrsnipe, sørlig gulerle, engelsk gulerle, lappfiskand og åkerrikse. 

I tillegg har Norge minst 400 karplanter og 300 mosearter som lever i våtmark. I norske våtmarker lever 47 av Europas 50 torvmoser og mer enn 3000 arter leddyr, de fleste insekter. I de næringsrike myrene i lavlandet kan det være mer enn 200 planter, 75 rødlistede plantearter, deriblant sjeldne orkideer. Det øverste laget av torvmoser på myr kan inneholde store mengder edderkopper og insekter. Om lag 15 prosent av de truede artene våre, 174 arter, lever i våtmark. De største gruppene er biller, karplanter og sommerfugler.

Våtmarkene på Jæren

Jæren er et utrolig vitkig våtmarskområde, med mye våtmark som er verdt å bevare. 

23 innsjøer, myrer og gruntvannsområder på Jæren har Ramsar-status. Områdene går under benevnelsen Jæren våtmarkssystem. Våtmarkene er vernet som naturreservater eller landskapsvernområder med fugle- og/eller plantelivsfredning. Våtmarkene i Jæren våtmarkssystem omfatter til sammen 34.080 dekar hvorav det meste av arealet er åpne vannflate. Verneområdene finner du mellom Randaberg kommune i nord og Hå kommune i sør.

Noe av det mest spetakulære ved Jæren, er de grunne sjøområdene som forlenger det storslagne landskapet, der bølger og vind stadig endrer sanddynene.

Våtmarkene på Jæren er nasjonalt og internasjonalt viktige trekk- og overvintringsområder for fugl.

Jærstrendene har et egenartet natur- og kulturlandskap med særpregede strandtyper. De geologiske, botaniske, zoologiske og kulturhistoriske elementene medvirker til å gi området sitt særpreg, og landskapet som helhet er unikt i Norge. Det er stor variasjon i plantesamfunn, og en rekke sjeldne plantearter finnes i området. Det er forbud mot å plukke 28 av planteartene som finnes her. Jærstrendene er blant de områder i landet med tettest forekomst av fornminner.

Her finner du kart og fyldig oversikt over Jæren våtmarkssystem.

Våtmark i fare

På 1950-tallet var tilstanden for Norges våtmarker god, men siden den gang har tilstanden blitt dårligere, også på Jæren. Særlig har økt befolkning og industrialisering ført til store tap av våtmarker. Byvekst og effektivisering av jordbruket har gjort at flere av de mest produktive våtmarkene nå er utryddingstruet.

Våtmarkene er blant de viktigste og mest artsrike naturtypene vi har. Forsvinner de, mister vi også plantene og dyrene som er avhengige av våtmarksområdene. I Rogaland er det særlig våtmarkene i jordbruksdistriktene på Jæren, i Dalane og på Haugalandet som er viktige. På Låg-jæren er svært få intakte myrer igjen, de fleste er allerede dyrket. Et stort antall innsjøer er neddemmet, og randsonevegtasjonen er dyrket. Våtmarkenes økologiske funksjonsevne er redusert. 

Alt i 1974 ble det første våtmarksområdet i Rogaland vernet, nemlig Grudevatn naturreservat. Siden har flere fulgt etter, og et nettverk av våtmarker med internasjonal verneverdi, Jæren våtmarkssystem, har fått status som Ramsarområde. De fleste våtmarkene i fylket er likevel ikke omfattet av noen vernebestemmelser. Kommunene har derfor et spesielt ansvar for at det biologiske mangfoldet i våtmarkene opprettholdes.

Ramsar-konvensjonen

Ramsar-konvensjonen er en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker. Formålet er å begrense tap av våtmarker og bremse det økende presset på våtmarksområder. Konvensjonen skal formidle kunnskap om våtmarkenes økologiske betydning og deres betydning for forskning og rekreasjon. Norge var blant de første landene som ratifiserte avtalen, i 1974.

Norge finnes det 63 enkeltområder eller våtmarkssystemer som har blitt utpekt som Ramsar-områder. I Rogaland er Jæren våtmarkssystem, med sine 23 delområder, samt Rott-Håstein-Kjør fuglefredningsområde med Kjørholmane naturreservat utpekt som Ramsar-områder.

Ramsar-områder i Norge (Wikipedia)

Informasjon om Ramsar-konvensjonen (Miljødirektoratet)